Kai Zahl er død

Dissimilis må med sorg melde om at Kai Zahl, vår kjære gründer, har gått bort 83 år gammel. Få mennesker har betydd så mye for så mange mennesker som Kai Zahl. Et helt liv kjempet Kai for at alle skal ha like forutsetninger innen utøvende scenekunst uansett funksjonalitet. Hans kongstanke har vokst seg stor i inn -og utland og gitt livskvalitet og mening til tusenvis av mennesker i hele verden.



Kai Zahl videreutviklet et fargekodesystem så hans utviklingshemmede sønn Børge og hans venner kunne spille i band. Dette ble starten på organisasjonen Dissimilis, som har eksistert siden 1982. Dissimilis jobber for at mennesker med utviklingshemming skal ha en plass i det kulturelle landskap og i samfunnet som likestilte utøvere og mennesker. For sin innsats er blant annet Zahl utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden og har fått Kongens fortjeneste medalje, Teskjekjerringprisen og Spellemannjuryens hederspris.

Da Kai Zahl grunnla Dissimilis, var det ingen som ante rekkevidden av hva hans livsverk kunne bli og hvor mange skjebner det skulle komme til å berøre. Den spede ideen som ble født av sønnen Børges musikalske drøm, skulle vokse seg langt utover våre landegrenser og bli en viktig drivkraft til synliggjøring av alle menneskers iboende potensiale.

I dag høster mennesker i flere verdenshjørner fruktene av denne tanken som vokste seg så stor og sterk. Fra et kjellerlokale på Jar, inn i Oslo konserthus, til Den Norske Opera og Ballett og ut i den store verden. Takket være Kai og hans enestående drivkraft og pågangsmot. Gjennom et grensesprengende arbeid har Kai og Dissimilis bidratt til å utvide mangfoldsbegrepet og bryte ned fordommer. Det har blitt fokusert på muligheter i stedet for begrensninger. Det har blitt fokusert på mennesker i stedet for diagnoser. Og takket være en urokkelig stahet og å aldri ta nei for et nei, har Kai gitt et viktig bidrag til økt inkludering og et rikere menneskesyn.

Kai Zahl valgte selv å være åpen om at han i fjor vinter flyttet på sykehjem på grunn av begynnende demens. Han var imidlertid i oppadgående form og hadde akkurat flyttet hjem igjen til sin kone. Helt til det siste var han full av ideer og tanker om hvordan Dissimilis kunne utvikle seg videre.  Med ham har  Norge mistet en viktig stemme i arbeidet for de som er ”annerledes”.

Våre tanker går nå til Kais kone, sønn og datter med familie.

Utskrift E-post