Alle fortjener å kjenne på stolthet og mestring

"Vi følte vel kanskje først og fremst at vi aldri kom til å bli lykkelige igjen"

Vibeke Helle og mannen ble fullstendig overmannet av sjokket over at sønnen Georg var annerledes, og kampen som fulgte i kjølvannet av dette. Her forteller hun sin historie for at andre i samme situasjon kan se at det finnes lys i enden, selv om tunnelen kan virke lang og mørk.  Hun trodde Georg var for lavtfungerende for å begynne på Dissimilis, men forteller at de har fått en etterlengtet arena der de kan føle på ekte stolthet over Georg og hva han mestrer.

"Dissimilis ser hele mennesket, de ser ikke diagnosen. Mulighetene til det enkelte barnet og ikke begrensningene."



Emneord: Dissimilis, utviklingshemming, autisme, musikk, stolthet

Utskrift E-post